Terningkast 4
Jan Mehlum: Lang tids reise (Gyldendal)
Nok en cold case med ei antatt død, antatt mishandlet lita jente i sentral rolle. Her dreier det seg om en gammel nabo av advokat Svend Foyn som forsvant i 2009. Far er død, antatt overdose i fengsel, mor delvis på kjøret i København, bror har det greit i fosterfamilie. Markering av 20-årsdagen for forsvinningen nøster opp nye tråder, og Foyn kommer på sporet av både det ene og det andre.
Vi får våre doser av Jaguaren, Sanktbernhardshunden, Bache-Gabrielsen, de tørste politi- og advokatvennene, men også det dype sosiale engasjementet som har fulgt Mehlum Foyn gjennom 20 bøker. Du er alltid i trygge hender som leser hos Mehlum, selv om ingrediensene kan bli noe repeterende. Dette er ikke blant de aller beste, men avgjort blant de bedre - også på grunn av en god slutt.
lørdag 7. november 2020
Lang tids reise av Jan Mehlum (krim)1 2009 forsvinner en liten jente på 1, 5 år fra en leilighet i Tønsberg. Familien har lenge vært i barnevernets søkelys pga flere bekymringsmeldinger. Effektive tiltak har ikke blitt iverksatt. Mor overlater barnet mye til seg selv, hun ruser seg. Faren er også ustabil. Hva skjedde med lille Felicia?
Saken setter hele Tønsberg og omegn på hodet. Politiet finner blodspor av barnet i farens båt, vitner melder seg og har sett noe. Faren og moren blir tiltalt for drap, faren dømmes, mor blir frikjent, men barnet blir ikke funnet.
Svend Foyn var nabo av familien og har aldri glemt tilfellet. Plutselig, ti år etterpå, har VG en artikkel om saken. Foyn får spørsmål om å bistå med å skaffe mer opplysninger, grave i saken, og det fører ham på en lang reise for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Etter å ha spist godt av VGs budsjett, kommer han til et etisk vendepunkt, hva kan han egentlig fortelle VG, hva bør skrives i saken, hva bør forbli hemmelig.
Sammen med Svend Foyn virvles vi inn i en gammel forsvinningssak som kan ha forgreninger i narkomiljø, menneskehandel med mer. Vi møter triste skjebner som Felicias mor som har forsøkt å skape et nytt liv i København, hvordan den går med henne, si det vil jeg ikke røpe. Noe muligens ureglementert skjedde også under rettssaken, så her er det også ting å grave i. Noen forsøker å stoppe Foyn, han opplever at han roter seg borti noe som er veldig farlig. Og flere ekstremt vanskelige dilemmaer fører han over noen grenser, men pytt, hvem er Svend Foyn om han ikke tar i bruk noen kreative vrier i den gode saks tjeneste?
Det er spennende, velskrevet, med lun humor som vanlig, de lett ironiske dialogene med Mørk og venninnen Alice fra Kripos, for eksempel, er som alltid en fryd å lese. Og Hulda er med så klart, på reiser til Hotel Bristol i Oslo, der de har egen hunderom, eller på turer lenger sør i landet. Men en ting jeg hang med litt oppi, var bruken av navnet Felicia. Skrev ikke Jørn Lier Horst (også fra Vestfold) en Wistingbok som het Felicia forsvant? Jepp, det gjorde han, les her. Jeg er usikker på om jeg har lest den boka, men jeg har den i hylla, førsteutgave er fra 2005. Fikk lyst til å lese den nå. Jeg har også lyst til å nevne at parallelt med lesing av Lang tids reise har jeg i de siste dagene hørt på Unni Lindells siste bok Nabovarsel, som også faktisk har noen berøringspunkt med denne boka; forsvinninger, at det er mange som forsvinner i Norge i løpet av et år. En stund så gikk jeg litt i surr på hvem som var hvem da noe i bøkene gled over i hverandre. Det har jeg sortert nå, men det er kanskje ikke så lurt å lese/lytte til to krimbøker samtidig ;)
***Lang tids reise er forøvrig bok nr 100 som jeg har lest i år.***
Anbefales.
Har du ikke lest noe av Jan Mehlum før, så er det på tide. Jan Mehlums Svend Foyn har en godhet for de som kommer skjevt ut i samfunnet. Dette er sosialrealistisk krim i øverste liga.
Terningkast 5.
Andre av Jan Mehlum som jeg har blogget om:
To komma åtte sekunder
En god sak
Det annet kinn
Et hardt slag
Straffen
Ren samvittighet
Note to self: Når jeg sliter med å lese, blir rammet av lesetørke, så skal jeg huske at Jan Mehlums bøker finnes. Det er fortsatt en del av dem jeg ikke har lest. Bra krim som kan få lesegleden på flyt igjen.
Jan Mehlum: Lang tids reise, 301 s
Gyldendal 2020
Mottatt leseeksemplar fra forlaget
T
Jan Mehlum – Lang tids reise
17. november 2020 / bjornebok / 6 Comments
Elegant spenning
(Reklame. Boka er et lese-/lytteeksemplar fra forlaget.)
Ikke mindre enn 19. bok i serien om Tønsbergadvokat Svend Foyn, dette. Denne uortodokse krimhelten med det store hjertet for de svakere blant oss.
VG kontakter Foyn fordi det er ti år siden lille Felicia forsvant. De vil gjerne ha ham til å se på saken med friske øyne. Den gang for ti år siden kom foreldrene raskt i politiets, og pressens søkelys. Far ble funnet skyldig og døde av overdose i fengselet kort tid etter. Mor ble til slutt frikjent, og flyttet til København. En eldre bror av Felicia ble adoptert bort. Felicia ble aldri funnet.
Svend Foyn tar på seg oppdraget. Han var nabo med den lille familien i sin tid, og han husker både familien og saken fremdeles.
Hvorfor ble Felicia aldri ble funnet? Ble hun virkelig drept? Ble hun bortført og solgt til barnepornobransjen? Ble hun et offer for illegal adopsjon? Foreldrene var ustabile, ønsket noen «å redde» barnet og gi det en bedre framtid?
Spørsmålene er mange. Svarene sitter langt inne. Men Foyn er ikke den som gir seg så lett …
De som kjenner sin Foyn vil nikke gjenkjennende også til denne boka. Det er med, det aller meste vi kjenner så godt fra de tidligere bøkene. Eneste som mangler denne gang er en tur i snekka, men det er vel for sent på året for slikt. Imidlertid blir det tallrike turer i hans elskede Jaguar, både til København, nedover det blide Sørlandet og til Oslo med innlagte treff med kripos-etterforsker Alice. Alltid med sin aldrende sanktbernhardshund Hulda pesende i baksetet.
Etter en noe omstendelig start for å presentere sakens kjerne blir dette etter hvert en både finurlig og spennende krim der de små sporene driver historien framover. Og Mehlums elegant slentrende stil og sarkastiske humor er rikt tilstede også i denne boka.
Jeg hadde ikke lest så mange sidene før jeg kom til å tenke på navnevalget på mor og datter – Veronica og Felicia. Mehlum er en godt voksen mann og kjenner helt sikkert sin Cornelis Vreeswijk, og jeg ser for meg , eller snarer hører Vreeswijks bølgende blues surre i bakgrunnen mens Mehlum skriver. To av trubadurens titler er «Veronica» og «Felicia adjö».
Og jaggu bekrefter Mehlum mistanken på side 201:
«Felicia Nilsson,» sa jeg. «Ti år tilbake. Sier det deg noe?»
Hun tok den raskt. «Barnet som forsvant?»
«Familien likte visst Cornelis Vreeswijk,» sa jeg. «Moren het Veronica.»
For min del har Jan Mehlums bøker svingt litt de senere årene. Nå er han der jeg liker ham aller best, med sin elegante stil, slentrende og humoristisk, samtidig spennende og intrikat. Og alltid med hjertet på rett plass! Jeg gleder meg allerede til nummer 20!
Svend Foyn graver i gammel lokal familietragedie
Nov 13, 2020
ANMELDT AV Jon Terje Grønli Jan Mehlum Lang tids reise - Gyldendal
Svend Foyn graver i gammel lokal familietragedie
DET VAR i 2009 at den halvannet år gamle Felicia Nilsson forsvant fra hjemmet i Tønsberg. Nå ti år senere studerer den til tider noe bakoverlente tønsbergadvokaten Svend Foyn presseoppslag fra den tiden saken var under etterforskning - - - og dette er tvers gjennom dyster lesning. Her befinner vi oss i småbyens absolutt laveste sosiale sjikt med omsorgssvikt og ustabilt samboerskap.
Naturlig nok, etter Mehlums oppfatning av politiets tunnelsyn når det gjelder etterforskning, blir faren Frank Karlsen dømt for omsorgssvikt m.m., mens moren Veronica Nilsson blir frikjent.
Sammen med kollegaen og vennen Wilhelm Mørk gjenoppfriskes saksgangen omtrent samtidig som VG-journalist Tom Nome oppsøker Svend Foyn. Han mener at det her dreier seg om gal rettsavgjørelse, og Nome og VG engasjerer Foyn for ny gjennomgåelse av saken. Han minner samtidig Foyn om hva som skjedde i Portugal i 2007. Å tørke støv av gammel true crime foregår stadig oftere i nyhetsbildet.
OGSÅ DENNE gang starter det hele opp med at Foyn noe motvillig lytter til Nomes fremstilling, men blir stadig mer lydhør når han gjenoppfrisker minner om den lille familien hvor det også fantes en noe eldre bror som ble satt bort i fosterhjem - en familie som nærmest var som naboer å regne.
Guttens skjebne fanger også Foyns interesse selv om hovedpoenget dreier seg om Felicia. Ble hun drept ?- - men det finnes ikke noe lik. Har faren dumpet småjenta i fjorden utenfor Tønsberg - slik politiet mener - eller er jenta rett og slett bortført og solgt til pornoindustrien?
MANGE ÅR er gått - og nye forskningsmetoder kan gi nye resultater. Ikke minst når Mehlum griper tak i en dyster virkelighet, og skaper en småbyadvokat som elsker floker og kjemper mot urettferdighet og en viss likegyldighet når det gjelder politietterforskning.
Og han finner tråder å nøste inn - tråder som fører oss inn i kontroversielle forhold i politiet og helsevesenet.
Men før løsningen finner sted skal den sekssylindrede Jaguaren «male» tolmodig med Huldra i baksetet både langs E18 mot Oslo eller sydover inn i nye Færder. Små brikker i et spennende puslespill finner gradvis sine plasser på brettet - de fleste etter gammelt Foynmønster - - men her skjer også drap.
Er man først blitt fascinert av Mehlums krimhistorier er årets bok absolutt underholdende. Gjennomgangsfigurer som høyesterettsadvokat Salvesen, tidligere politiadvokat Wilhelm Mørk og kriposetterforsker Alice farger fremdeles stoffet og tilfører prosjektet nåde nyttig informasjon og veloverveide slutninger.
En forfatter som holder hovednerven stramt i tøylene må også skape et galleri med interessante skikkelser - både skurker og helter. Hos Mehlum er det kvinner som fyller mange av rollene - kvinner som gjerne har utstråling, men som bærer på hemmeligheter. Forfatterens til tider ironiske stil når det gjelder offentlige etater, føles noe nedtonet - i hvert fall i forhold til hans tidligste utgivelser.
Likevel, Mehlums frodige nærmiljø fargelegger et stoff som absolutt gleder et krimelskende publikum. Og denne gang løser han gåter som opptar publikum i stor grad.
Da Jan Mehlum leverte inn sitt siste manuskript, fikk han litt av et «sjokk»: – Likheten ble nesten litt skummel
17. oktober 2020, kl. 15:30
Av Erik Munsterhjelm
I mars leverte Jan Mehlum inn manuskriptet til sin siste krim, «Lang tids reise» til forlaget sitt. Samtidig viste NRK den danske krimserien «DNA».
– Likheten med mitt manuskript var slående. Det ble nesten litt skummelt hvor likt det hele var. Men igjen, det slutter aldri å overraske hvor tilfeldige ting faktisk kan være, sier Mehlum.
«DNA» handler om en politimann som mister sin lille datter på en ferjetur mellom Danmark og Polen og som aldri helt gir opp tanken om å finne henne igjen. Og det gjør han til slutt. I Frankrike.
– Tre temaer
– Det er spesielt slutten i denne serien som sammenfaller med min slutt. Om å ta et voldsomt moralsk og etisk valg, og så å ta konsekvensen av dette og måtte leve med det videre, fortsetter Mehlum.
Og som i den danske krimserien, er også deler av handlingen i Mehlums roman lagt til et land i Øst-Europa. I serien, til Polen. Hos Mehlum, i Romania.
For også i Mehlums krimroman, handler det om små barn, hvor ubeskyttet og sårbare disse kan være og de kriminelle handlingene disse i mange tilfeller utsettes for.
LES OGSÅ: Etter 21 år og åtte bøker sier Kurt endelig farvel til Thomas og Petter: – Dette blir den aller siste historien om dem
– Boken tar for seg tre temaer, om barn som utsettes for mishandling og vold, hvordan slike saker virker inn på dem som får med dem å gjøre hos for eksempel politi og helsevesen og til slutt om etikk og moral. Hva er riktig og hva er galt når det gjelder å opplyse om den informasjonen man faktisk sitter på. forteller Mehlum.
– Klassisk moralkonflikt
Helt konkret handler også Mehlums historie om et lite barn som plutselig forsvinner. Også denne gangen i Tønsberg.
En dag i august 2009 forsvinner den halvannet år gamle Felicia Nilsson fra en leilighet i Tønsberg. Familien har lenge vært i barnevernets søkelys uten at effektive tiltak er blitt iverksatt. Spørsmålet om hva som har skjedd med barnet, rir både etterforskerne og lokalsamfunnet som en mare.
Ti år senere blir advokat Svend Foyn koblet på, av avisen VG, for å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er all mulig grunn til å regne med at Foyn etter hvert finner dette ut, men forteller han videre om akkurat hva han har funnet ut? Og i tilfellet «nei», hvorfor ikke?
– Den klassiske konflikten mellom den personlige moralen som sier én ting og den formelle moralen som kanskje sier noe annet. For underveis i sin etterforskning finner Foyn ut at ting kanskje ikke helt stemmer eller henger sammen med den offisielle versjonen av hva som har foregått. Og hva da?
– Like mange som Staalesen
I likhet med sin bergenske kollega Varg Veum, begynner også Svend Foyn etter hvert å bli en tilårskommen mann. I alle fall om man skal følge normal kalendergang.
– Det er sant. Måten jeg løser dette på at, er at tre kalenderår tilsvarer ett i denne fiksjonen. På den måten er Foyn fortsatt bare en mann i femtiårene. Og det er da virkelig ingen alder, humrer Mehlum, som legger til at Veum visstnok holder «alderen» ved like ved at all handling nå foregår for tjue år siden i bøkene.
– Dette er min nittende bok i Svend Foyn-serien. Like mange som Staalesen har skrevet om Veum. Så om ikke Gunnar kommer ut med en ny Veum-historie til neste år, vil jeg gå forbi ham. Jeg er nemlig allerede i gang med den tjuende Foyn-historien, opplyser Mehlum.
Bok
Jan Mehlum: Lang tids reise
Gyldendal 2020, 301 s
Anmeldt av Finn Stenstad
Terningkast 5
Foyn holder stand
Når man som Jan Mehlum med sin nye Svend Foyn- krim ” Lang tids reise” har nådd det imponerende tallet nitten i denne serien, har man all grunn til å spørre : ” Kan forfatteren fornye seg? ”. Svaret er faktisk ja. Jan Mehlum finner nye innfallsvinkler. Denne gangen en såkalt true crime- historie som blir en etisk utfordring for Svend Foyn. Opplegget i denne krimromanen følger i utgangspunktet mønstrene vi kjenner fra true crime-serier fra TV. En kriminalsak fra mange år tidligere får ny aktualitet fordi nye momenter i nåtid dukker opp, eller nye tekniske etterforskingsmetoder kaster nytt lys over gammelt bevismateriale. Slik også i Jan Mehlums nye. Foyn blir oppsøket av en journalist fra VG som vil lage en reportasje om spedbarnet Felicia fra Tønsberg som for ti år siden forsvant og aldri ble funnet. Foreldrene ble trukket for retten angivelig for å ha tatt barnet av dage. Faren dømt til ti års fengsel, moren frikjent, men fratatt foreldreansvaret for en seksårig sønn. I og med barnet aldri ble funnet, ligger det en kime av usikkerhet om retten fattet en korrekt avgjørelse. Svend Foyn tar oppdraget for VG og starter graving i den gamle saken. Han blir stadig mer sikker på at det foreligger et justismord.
Jan Mehlum utvikler et plot med mange ingredienser. Her er kvinnelige politietterforskere, barnevernsansatte og narkokriminelle som gjennom Foyns nitide graving kan ha hatt en finger med i et større spill som har brikker knyttet barnebortføring og uredelighet. Når det dessuten i nåtidsplanet begås drap på en person som avgjort sitter inne med avslørende detaljer om Felicias forsvinning, forstår Svend Foyn og den tilbakelente advokatvennen Wilhelm Mørk at saken så desidert aldri fikk en rettferdig avslutning.
Jan Mehlums språklige og litterære grep løfter denne romanen over mye av det som skrives av seriekrim her hjemme nå. Hans dialogiske eleganse med slagkraftig understatement med ironisk snert rammer det småborgerlige tønsbergmiljøet, enten Foyn uttaler seg om Herreselskapet Harmonien, Tønsbergs Blad eller eiendomsbaronene i området. Musikalske henspillinger både på jazz og ikke minst til velkjente litterære allusjoner ved å kalle barnemoren Veronica og barnet Felicia krydrer skildringene. Forfatterens sosiale perspektiv som målbæres av hans alter ego, Svend Foyn, gjør boka og hele forfatterskapet hans til en ekte sosialrealistisk krim, i slekt med blant andre legendene Sjöwall og Wahlöös klassiske serie.
Betydelig utvikling med god og kjapp dialog, en ironisk undertone som brukes som elegant spydspiss inn mot pengearistokratiet, små, elegante stikk mot det lokale, så som Tønsbergs Blad, politietaten
Da Jan Mehlum leverte inn sitt siste manuskript, fikk han litt av et «sjokk»: – Likheten ble nesten litt skummel
17. oktober 2020, kl. 15:30
Av Erik Munsterhjelm
I mars leverte Jan Mehlum inn manuskriptet til sin siste krim, «Lang tids reise» til forlaget sitt. Samtidig viste NRK den danske krimserien «DNA».
– Likheten med mitt manuskript var slående. Det ble nesten litt skummelt hvor likt det hele var. Men igjen, det slutter aldri å overraske hvor tilfeldige ting faktisk kan være, sier Mehlum.
«DNA» handler om en politimann som mister sin lille datter på en ferjetur mellom Danmark og Polen og som aldri helt gir opp tanken om å finne henne igjen. Og det gjør han til slutt. I Frankrike.
– Tre temaer
– Det er spesielt slutten i denne serien som sammenfaller med min slutt. Om å ta et voldsomt moralsk og etisk valg, og så å ta konsekvensen av dette og måtte leve med det videre, fortsetter Mehlum.
Og som i den danske krimserien, er også deler av handlingen i Mehlums roman lagt til et land i Øst-Europa. I serien, til Polen. Hos Mehlum, i Romania.
For også i Mehlums krimroman, handler det om små barn, hvor ubeskyttet og sårbare disse kan være og de kriminelle handlingene disse i mange tilfeller utsettes for.
LES OGSÅ: Etter 21 år og åtte bøker sier Kurt endelig farvel til Thomas og Petter: – Dette blir den aller siste historien om dem
– Boken tar for seg tre temaer, om barn som utsettes for mishandling og vold, hvordan slike saker virker inn på dem som får med dem å gjøre hos for eksempel politi og helsevesen og til slutt om etikk og moral. Hva er riktig og hva er galt når det gjelder å opplyse om den informasjonen man faktisk sitter på. forteller Mehlum.
– Klassisk moralkonflikt
Helt konkret handler også Mehlums historie om et lite barn som plutselig forsvinner. Også denne gangen i Tønsberg.
En dag i august 2009 forsvinner den halvannet år gamle Felicia Nilsson fra en leilighet i Tønsberg. Familien har lenge vært i barnevernets søkelys uten at effektive tiltak er blitt iverksatt. Spørsmålet om hva som har skjedd med barnet, rir både etterforskerne og lokalsamfunnet som en mare.
Ti år senere blir advokat Svend Foyn koblet på, av avisen VG, for å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er all mulig grunn til å regne med at Foyn etter hvert finner dette ut, men forteller han videre om akkurat hva han har funnet ut? Og i tilfellet «nei», hvorfor ikke?
– Den klassiske konflikten mellom den personlige moralen som sier én ting og den formelle moralen som kanskje sier noe annet. For underveis i sin etterforskning finner Foyn ut at ting kanskje ikke helt stemmer eller henger sammen med den offisielle versjonen av hva som har foregått. Og hva da?
– Like mange som Staalesen
I likhet med sin bergenske kollega Varg Veum, begynner også Svend Foyn etter hvert å bli en tilårskommen mann. I alle fall om man skal følge normal kalendergang.
– Det er sant. Måten jeg løser dette på at, er at tre kalenderår tilsvarer ett i denne fiksjonen. På den måten er Foyn fortsatt bare en mann i femtiårene. Og det er da virkelig ingen alder, humrer Mehlum, som legger til at Veum visstnok holder «alderen» ved like ved at all handling nå foregår for tjue år siden i bøkene.
– Dette er min nittende bok i Svend Foyn-serien. Like mange som Staalesen har skrevet om Veum. Så om ikke Gunnar kommer ut med en ny Veum-historie til neste år, vil jeg gå forbi ham. Jeg er nemlig allerede i gang med den tjuende Foyn-historien, opplyser Mehlum.