SVEND FOYN

Født: En gang på femtitallet, for lenge siden.
Fødested: Tønsberg: Hat/kjærlighetsforhold til byen. Kompenserer med storbyer.
Høyde og vekt: Over en nitti, åttiåtte kilo, bekymringsfullt økende.
Utseende: Ikke stygg. Ikke pen, men spesiell.
Foreldrebakgrunn: Far sjømann, mor sykepleier. Ingen søsken. Var nok et ensomt barn.
Særlige kjennetegn: Stammer under stress: Skylder på foreldrenes valg av navn.
Skolegang: ...Svend er kanskje på bunnen en snill gutt, men på skolen er han sta, nesevis og oppsternasig... nysgjerrigheten hans kan til tider være svært plagsom... (utdrag av brev til foreldrene fra klasseforstander i 4.klasse).
Utdanning: Prøvde seg på kriminologi, sosiologi og økonomi før jussen. Likte bedre å være student enn å studere. Opphold i USA og Tyskland.
Jobber: Jussbuss, uteseksjonen i Oslo (lærte mer der enn på det juridiske fakultet), dommerfullmektig i Nord-Norge, fredskorpset i Øst-Afrika, advokatpraksis i Tønsberg. Fast oppnevnt forsvarer. Mangeårig medlem av KROM. Av prinsipp alltid uenig med lederen av justiskomiteen.
Kolleger: Ingen. Ble (uforskyldt) kastet ut av advokatkontoret der han var partner.
Bolig: Altfor dyr loftsleilighet i gammel bydel med utsikt til Slottsfjellet.
Kontor: Sentralt med utsikt til et torg, men utilgjengelig for klienter.
Økonomi: Nei. Liker å bruke penger, ikke tjene dem.
Sivilstatus: Skilt. Gir inntrykk av å være fornøyd med det, men det var ikke han som ville ha skilsmisse. En tenåringsdatter, Mari: Kvinnen i hans liv.
Forholdet til kvinner: Komplisert: De han vil ha, vil ikke ha ham og omvendt.
Politikk: Tilhører generasjonen av Gerhardsens barn. Har fortsatt hjertet på venstre side. Kjenner sine klassikere, men må erkjenne at Marx undervurderte kapitalismens krefter. Har med resignert undring måttet akseptere det borgerlige livs tiltrekning. Vakler mellom småpartier. Ble aldri fanget inn av m-l’erne. Vi er alle sosialdemokrater.
Sport og idrett: Hevder hardnakket at jogging ikke er uttrykk for noen dødsangst.
Forholdet til ting: Misliker materialismens økende dominans, men kan ikke greie seg uten sin veteranjaguar, sitt femtitusen kroners musikkanlegg, eksklusive sigarer, Bache Gabrielsens beste konjakk, merkeklær og dyr rødvin.
Livsfilosofi: Presist formulert av Fassbinder: Men ingen er den de er. Alle er annerledes. Tro meg. Misliker tanken på å tilhøre noe flertall. Liker ideen om å betrakte samfunnet nedenfra og oppover. Har ikke sluppet Marcuses visjon om det muliges utopi. Gjør krav på å ha oppdaget ironien lenge før Erland Loe. Er mer opptatt av umoral enn moral.
Forholdet til alkohol: Godt. For godt, hevder både ekskona og revisoren.
Sterkeste egenskap: Har ikke gitt opp troen på en slags rettferdighet.
Svakeste side: Til tider håpløst sentimental.
Forhold til litteratur: Ser fortsatt Dag Solstads utgivelser som litterære høydepunkter. Hevder med styrke at bestialitetens historie er det som vil bli husket etter Bjørneboe, at Mykle var enda større enn Hamsun og at Paul Auster er en av de få amerikanske forfattere som har noe å fortelle.
Musikk: Miles Davis er mesteren, Rachmaninov var gal og Tom Waits synger like vakkert som Coltrane spiller. Valgte Stones framfor Beatles som bråmoden tenåring. Skal ha uttalt at Cornelis er større enn Taube.
Ønskeprosjekt: Å høre Willie Nelson, Dolly Parton og John Lennon gjøre a working Class Hero sammen. Eller å synge Chelsea Hotel i duett med Cohen.
Poeter: Nobelprisen til Dylan.
Film: Bare Tilværelsens uendelige letthet kommer opp mot I hired a Contract Killer og Smoke. Blir beveget av filmer som Italiensk for begynnere.
Misliker: Hyklere, sjalu ektemenn, altfor tidlige morgener.
Største prosjekt: Å bringe tresnekka fra nittentrettiseks tilbake til original stand.
Omgangskrets: Få venner. Greier seg ikke uten kriminalbetjent Wilhelm Mørk. Men er han en venn? De fleste han kjenner er på feil side av loven.
Interesser: Tror selv han er en god sjakkspiller, men er bedre i teori enn i spill.
Væremåte: Ingen diplomat. Har en egen evne til (uforskyldt) å komme i trøbbel.
Hund: Sanktbernharden Hulda: Myten om hunders trofasthet er overdrevet.
Framtidsønske: Å bli husket.