GI OSS HELLER EN SOSIOLOG!

Krimhelter er en underlig rase. Av fag - i den grad de i det hele tatt har tilknytning til noen form for profesjon - er de gjerne utbrente politifolk, slitne advokater, ja selv en frustert sosialarbeider er det plass til i dette merkelige typegalleriet. Ikke rart det går som det gjør med detektivvirksomheten deres.

Spørsmålet er om vi ikke nå trenger rekruttering fra helt nye grupper. Og her faller det naturlig å vurdere sosiologene som særlig interessante. Med den nødvendige dose samfunnsvitenskapelige teori og praksis som ballast, kunne Hanne Wilhelmsen oppklart drapene rett fra skrivebordet, Thygesen ville sluppet utrolig mye lettere fra strabasene, ja selv Gunnarstranda kunne holdt seg hjemme hos gullfisken i stedet for å slite med å få sannheten ut av løgnerne.

En nærmere analyse av forutsetningene for å utøve detektivyrket på en profesjonell måte, viser mange paralleller mellom sosiologen og krimhelten:

- Begge løser gåter
- Begge kan bidra til en slags rettferdighet
- Begge trenger teorier om mennesket og samfunnet
- Begge er avhengig av empirisk kunnskap om virkeligheten
- Begge må ha blikk for detaljer
- Begge interesserer seg for marginale aktiviteter
- Begge betrakter verden med et skjevt blikk
- Begge ser virkeligheten nedenfra og oppover
- Begge besitter på bunnen en viss moralsk standard
- Begge har eksentriske særtrekk

Durkheim, Marx og Weber, hvor er dere i dag?