INTERVJU I KLASSEKAMPEN:

Tone Foss Aspevoll, 2006

Besatte menn og mørbanka kvinner

Kriminalforfatter Jan Mehlum er ikke nådig i sin oppfattelse av hvordan voldsmenn bør håndteres. Både som privatperson og som forfatter av boka En nødvendig død. Kriminalforfatter Jan Mehlum er ikke nådig i sin oppfattelse av hvordan voldsmenn bør håndteres. Både som privatperson og som forfatter av boka En nødvendig død.

I Mehlums siste roman, En nødvendig død, blir en mann drept etter at han har mishandlet og trakassert sine koner. En nødvendig handling, sier Mehlum, som forsvarer bruk av fotlenker for å hindre dømte voldsmenn i å nærme seg voldsofrene sine på nytt. Fotlenkene som varsler når en trår innenfor et forbudt område er blitt innført i Sverige og enkelte stater i USA.Han mener en må være restriktive i bruken av elektronisk overvåkning. Men dersom det er idømt besøksforbud må en elektronisk fotlenke kunne pålegges, er Mehlums oppfatning.Han påpeker at det å bryte besøksforbudet ikke får noen konsekvenser i dag. I beste fall blir en tilsnakket av politiet. Mehlum mener også at strafferammene på seks måneder for slike brudd er for trange. Jeg liker egentlig ikke løsningen, men når konsekvensene er så alvorlige, må noe gjøres, sier han og viser til at minst ti kvinner blir drept årlig i Norge på denne måten. Mehlum mener dette er forutsigbare drap.I boka berettes det om hvordan politiet med vilje somler bort en anmeldelse. Politimannen er en bekjent av den anmeldte. Mye kan også gjøres for å forbedre politiets innsats i slike saker, mener Mehlum. Torpedoer og trusler Mehlum er ikke bare krimforfatter, men også sosiolog, med arbeidssted på Høyskolen i Vestfold. Selv sosiologer kan lene seg til uortodokse løsninger for å bli kvitt plagsomme menn. Jeg har hørt historier om folk som har leid torpedoer for å få en slutt på trakasseringen. De får 25.000 kroner, og trenger ikke gjøre noe mer alvorlig enn å slå litt på knærne, sier Mehlum. Og han er ikke i tvil om at han ville skutt hvis noen hadde truet hans egen datter på livet. Sånn blir det når samfunnet svikter. Da åpner en for løsninger vi ikke vil ha, mener Mehlum.Han forteller om noen som fikk et råd fra en advokat om å tromme sammen noen kamerater og drive mot-terror mot mannen. De gjorde ikke annet enn å fotografere ham så han la merke til det og ringe ham til alle døgnets tider, for å gi han følelsen av at noen fulgte med ham. Til slutt ga han seg, nikker Mehlum erkjennende. Det er jo sprøtt at en må gjøre slikt, men når dramatikken i konsekvensene blir så sterk, er det ingen vei utenom, mener han. Vellykkede menn En nødvendig død er Mehlums femte bok om advokaten Svend Foyn. Mehlum har gjort det til en studie i adferd hos kvinner som blir mishandlet og menn som mishandler. Fortellingens kvinnelige hovedperson, Kaja Bye, er gift med en vellykket kjendis. Mehlum mener det er vanskeligst å komme unna vellykka menn, fordi det er mye skam i å fortelle at en blir slått og fallhøyden for «fasadeklatrere» er høy. Vellykkede menn er ekstra farlige. De har større troverdighet, flere kontakter og kan gjerne snakke for seg.Kun få dager etter at Jan Mehlum hadde skrevet siste ord i boka, ble en kvinne drept to kilometer fra der han hadde plassert romanfortellingen sin, på Nøtterøy. Prosjektet mitt er å skrive kriminalromaner med en sosial forankring, men ikke sosialrealistisk. Jeg prøver å bake inn ironi, humor og fantasi. Det er viktig å ha et bakteppe, mener Mehlum. En kriminalroman må ikke bare være en røverhistorie. Grundige undersøkelser Mehlum har gjort grundige undersøkelser i forbindelse med En nødvendig død, mer enn vanlig, forteller han, og finner fram Kristin Skjørtens bok Voldsbilder i hverdagen. Politistatistikker er nøye gjennomgått og kontaktene med Krisesenterbevegelsen er gode. Da jeg begynte å grave meg ned i dette feltet oppdaget jeg at det var mye større enn jeg hadde trodd, forteller Mehlum.Om lag 300 kvinner i Norge har fått ny identitet, nytt personnummer og hemmelig bosted. Sannsynligvis er det flere tusen som venter på slik beskyttelse, ifølge Mehlum. Rundt 2500 kvinner er hvert år innom landets krisesentre. En fjerdedel av disse mener seg truet på livet. Mehlum antar at dette bare er toppen av isfjellet. Det er vanskelig nok å få en voldsalarm. Det er helt absurd at det for eksempel er offeret som blir tillagt bevisbyrden i slike saker, mener han. Personlige intervjuer Mehlum har også snakket med en del kvinner som selv er voldsofre. Noen av historiene får hårene til å reise seg, sier han, og forteller om en av kvinnene han intervjua.Hun er en høyt utdanna kvinne i 30-årene, med en bra jobb. Mishandlingsforholdet begynte fordi mannen i forholdet prøvde å få kontroll over henne. Hun flyttet til Oslo for å slippe unna, men han fortsatte å forfølge henne. Posten hennes ble borte og hun mottok telefonoppringninger til alle døgnets tider. Hun bytta leilighet, men fikk følelsen av at noen hadde vært der når hun var ute. Psykologen hennes trodde det kanskje kunne være innbilning, og satte henne på medisinering. Da hun koblet til alarmsystem og skiftet lås, forsvant de små tegnene etter et annet menneske. Så en dag satt han i stua hennes når hun kom hjem. «En dag kommer jeg til å drepe deg», sa han rolig før han gikk ut. Hun er helt hjelpeløs. Nå er det et halvt år siden jeg snakket med henne, forteller Mehlum ettertenksomt.

I Mehlums siste roman,

En nødvendig død, blir en mann drept etter at han har mishandlet og trakassert sine koner. En nødvendig handling, sier Mehlum, som forsvarer bruk av fotlenker for å hindre dømte voldsmenn i å nærme seg voldsofrene sine på nytt. Fotlenkene som varsler når en trår innenfor et forbudt område er blitt innført i Sverige og enkelte stater i USA.Han mener en må være restriktive i bruken av elektronisk overvåkning. Men dersom det er idømt besøksforbud må en elektronisk fotlenke kunne pålegges, er Mehlums oppfatning.Han påpeker at det å bryte besøksforbudet ikke får noen konsekvenser i dag. I beste fall blir en tilsnakket av politiet. Mehlum mener også at strafferammene på seks måneder for slike brudd er for trange. Jeg liker egentlig ikke løsningen, men når konsekvensene er så alvorlige, må noe gjøres, sier han og viser til at minst ti kvinner blir drept årlig i Norge på denne måten. Mehlum mener dette er forutsigbare drap.I boka berettes det om hvordan politiet med vilje somler bort en anmeldelse. Politimannen er en bekjent av den anmeldte. Mye kan også gjøres for å forbedre politiets innsats i slike saker, mener Mehlum.

Torpedoer og trusler Mehlum er ikke bare krimforfatter, men også sosiolog, med arbeidssted på Høyskolen i Vestfold. Selv sosiologer kan lene seg til uortodokse løsninger for å bli kvitt plagsomme menn. Jeg har hørt historier om folk som har leid torpedoer for å få en slutt på trakasseringen. De får 25.000 kroner, og trenger ikke gjøre noe mer alvorlig enn å slå litt på knærne, sier Mehlum. Og han er ikke i tvil om at han ville skutt hvis noen hadde truet hans egen datter på livet. Sånn blir det når samfunnet svikter. Da åpner en for løsninger vi ikke vil ha, mener Mehlum.Han forteller om noen som fikk et råd fra en advokat om å tromme sammen noen kamerater og drive mot-terror mot mannen. De gjorde ikke annet enn å fotografere ham så han la merke til det og ringe ham til alle døgnets tider, for å gi han følelsen av at noen fulgte med ham. Til slutt ga han seg, nikker Mehlum erkjennende. Det er jo sprøtt at en må gjøre slikt, men når dramatikken i konsekvensene blir så sterk, er det ingen vei utenom, mener han.

Vellykkede menn En nødvendig død er Mehlums femte bok om advokaten Svend Foyn. Mehlum har gjort det til en studie i adferd hos kvinner som blir mishandlet og menn som mishandler. Fortellingens kvinnelige hovedperson, Kaja Bye, er gift med en vellykket kjendis. Mehlum mener det er vanskeligst å komme unna vellykka menn, fordi det er mye skam i å fortelle at en blir slått og fallhøyden for «fasadeklatrere» er høy. Vellykkede menn er ekstra farlige. De har større troverdighet, flere kontakter og kan gjerne snakke for seg.Kun få dager etter at Jan Mehlum hadde skrevet siste ord i boka, ble en kvinne drept to kilometer fra der han hadde plassert romanfortellingen sin, på Nøtterøy. Prosjektet mitt er å skrive kriminalromaner med en sosial forankring, men ikke sosialrealistisk. Jeg prøver å bake inn ironi, humor og fantasi. Det er viktig å ha et bakteppe, mener Mehlum. En kriminalroman må ikke bare være en røverhistorie.

Grundige undersøkelser Mehlum har gjort grundige undersøkelser i forbindelse med

En nødvendig død, mer enn vanlig, forteller han, og finner fram Kristin Skjørtens bok

Voldsbilder i hverdagen. Politistatistikker er nøye gjennomgått og kontaktene med Krisesenterbevegelsen er gode. Da jeg begynte å grave meg ned i dette feltet oppdaget jeg at det var mye større enn jeg hadde trodd, forteller Mehlum.Om lag 300 kvinner i Norge har fått ny identitet, nytt personnummer og hemmelig bosted. Sannsynligvis er det flere tusen som venter på slik beskyttelse, ifølge Mehlum. Rundt 2500 kvinner er hvert år innom landets krisesentre. En fjerdedel av disse mener seg truet på livet. Mehlum antar at dette bare er toppen av isfjellet. Det er vanskelig nok å få en voldsalarm. Det er helt absurd at det for eksempel er offeret som blir tillagt bevisbyrden i slike saker, mener han.

Personlige intervjuer Mehlum har også snakket med en del kvinner som selv er voldsofre. Noen av historiene får hårene til å reise seg, sier han, og forteller om en av kvinnene han intervjua.Hun er en høyt utdanna kvinne i 30-årene, med en bra jobb. Mishandlingsforholdet begynte fordi mannen i forholdet prøvde å få kontroll over henne. Hun flyttet til Oslo for å slippe unna, men han fortsatte å forfølge henne. Posten hennes ble borte og hun mottok telefonoppringninger til alle døgnets tider. Hun bytta leilighet, men fikk følelsen av at noen hadde vært der når hun var ute. Psykologen hennes trodde det kanskje kunne være innbilning, og satte henne på medisinering. Da hun koblet til alarmsystem og skiftet lås, forsvant de små tegnene etter et annet menneske. Så en dag satt han i stua hennes når hun kom hjem. «En dag kommer jeg til å drepe deg», sa han rolig før han gikk ut. Hun er helt hjelpeløs. Nå er det et halvt år siden jeg snakket med henne, forteller Mehlum ettertenksomt.