RINGEN
Krimkrigen
De er bevæpnet med drap og mysterier, fiktive helter og historier som
noen ganger ligger ubehagelig nær virkeligheten. Jan Mehlum og Tom
Kristensen kriger om lesernes oppmerksomhet.
– Her har jeg vært mange ganger. I bøkene mine, mener jeg.
Jan Mehlum står i en av de trange, bratte bakgatene i gamlebyen i
Tønsberg sammen med krimkollega og konkurrent Tom Kristensen. I disse
mørke gatene har den rufsete advokaten Svend Foyn beveget seg mang en
gang på jakt etter løsningen i ett eller annet mysterium. Den slitne
Jaguaren har kanskje stått parkert like i nærheten, mens hans
trofaste, firbente følgesvenn har ventet utålmodig på kontoret.
– Jeg vært i området her jeg også, sier Kristensen, og peker ned
mot Øvre Langgate. – I Profitøren hadde Langholm rederi kontor rett
der nede.
Eliteforfattere
Kristensen har lagt en allsidig karriere fra bank- og finansbransjen bak
seg, mens Mehlum kombinerer skrivingen med stillingen som
førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold. Begge har klart å etablere
seg blant eliten av norske krimforfattere.
– For meg begynte det med at jeg mistet et fly i Nord-Zambia,
forteller Mehlum.
– Det var en uke til neste fly gikk, og jeg satt inne på et lite rom
uten noen ting å foreta meg. Det eneste jeg hadde var en skriveblokk,
så jeg lånte en penn av en som bodde i landsbyen og bestemte meg for
å forsøke å skrive en kriminalroman. Jeg fikk smaken på det, og da
jeg kom hjem leide jeg meg en hytte på Sørlandet og tok noen måneder
fri for å skrive.
– For meg begynte det med en 40-årskrise, svarer Kristensen. – Men
det å etablere seg som forfatter er ikke så enkelt som det kanskje
høres ut som. Det krever solid innsats, og jeg pleier å sammenligne
det med å starte en ny bedrift. Man er nødt til å bruke noen år for
å få det til. Det tok faktisk fem år fra jeg begynte å skrive til
debutromanen kom ut i 2001, sier han.
Underholdende mord
De har lyktes til gangs. Mehlum har gitt ut 12 bøker om Svend Foyn,
mens Kristensen så langt har gitt ut syv thrillere. Begge har høstet
strålende kritikker, begge har mottatt Riverton-prisen, og begge er
oversatt til en rekke språk.
– Det er veldig flott å få være forfatter. Det er en fri stilling,
og man slipper å forholde seg til både sjefer og underordnede. De
eneste vi forholder oss til er fiktive personer, og de kan vi bare endre
på hvis det er noe vi ikke liker, sier Mehlum.
Begge har gjort det til et levebrød å dikte opp historier, ta livet av
fiktive personer og skape helter som kan løse mysteriene. Drap,
misbruk, trusler og vold blir gjort til underholdning, og leselystne
nordmenn kaster seg over bøkene deres.
– Det er jo først og fremst underholdning, og vi har nok ikke så
veldig stor gjennomslagskraft når det gjelder å sette dagsorden.
Samtidig så har både Jan og jeg mange ganger tatt opp politiske temaer
i bøkene våre. Noen ganger kan vi kanskje tilføre leseren en ny
dimensjon og få dem til å se en sak fra en ny innfallsvinkel. Det kan
være meningsfullt, sier Kristensen.
Mehlum nikker samtykkende.
– Jeg kan ta opp temaer i bøkene mine og nå ut til ekstremt mange
flere lesere enn kollegaene mine i universitetssektoren som skriver
fagbøker om de samme temaene. Men det er vel ikke sikkert at det har
så voldsomt stor betydning, sier han.
Nær virkeligheten
Men ikke alt er fiksjon, oppspinn og fantasi. Noen ganger snubler Svend
Foyn over saker som har mistenkelige likhetstrekk med reelle
kriminalsaker, og fra tid til annen dumper heltene i Tom Kristensens
bøker borti personer som enkelte kanskje vil kjenne igjen fra det
virkelige liv. Noen ganger kommer fiksjonen nesten ubehagelig nær
virkeligheten.
– Jeg blander ofte fiksjon og virkelighet, og jeg tror det er en
vanlig måte å jobbe på, forteller Kristensen. – Jeg kan ta
utgangspunkt i en sann historie eller et rykte som går om noen
virkelige personer, endre på navn og kanskje flytte hendelsen til et
annet sted. Deretter gjengir jeg historien slik den faktisk er. Det er
nok en og annen som har kjent seg igjen og hoppet ganske høyt i stolen
når de har lest bøkene mine, men det er greit. Jeg henger gjerne ut
folk som fortjener det, og det er umulig for dem å ta meg for det.
Han har blant annet skrevet om norske redere som samarbeidet med
okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig, korrupte kristne
bistandsarbeidere og utnyttelsen av dykkere i Nordsjøen. Mehlum har
latt en lokal sak fra barnevernet danne utgangspunkt for en av sine
romaner, og han har skrevet om justismord med utgangspunkt i Fritz
Moen-saken.
– Det er jo i høyeste grad en reell historie, og etter at jeg ble
intervjuet om boken i Trondheim, fikk jeg en telefon fra en mann som
hadde noe å fortelle meg om saken. Mye tyder på at mannen som ringte
var den virkelige drapsmannen som like etterpå tilstod drapet på
dødsleiet. Dermed ble jeg som forfatter viklet inn i den virkelige
historien. Det viser hvordan man blir kastet frem og tilbake mellom
fiksjon og virkelighet, sier han.
– Småbyene er Norge
I bøkene til Jan Mehlum har historiene alltid utspring i Tønsberg.
– Småbyene er interessante som sosiale laboratorier. Det er der du
finner det som virkelig er Norge, og du finner alt konsentrert rett
utenfor døren. Derfor hadde jeg lyst til å legge handlingen i bøkene
mine til Tønsberg, selv om mye også foregår andre steder, sier
Mehlum.
Også Tom Kristensen har valgt å legge handlingen i to av bøkene til
sin gamle hjemby, men innrømmer at det til en viss grad skyldes
bekvemmelighet.
– Det er nok først og fremst for fordi det er enkelt. Her kjenner jeg
både stedene og menneskene, og jeg vet hvordan folk snakker. Det sparer
meg for en del research. Jeg føler at jeg tar en bachelorgrad hver gang
jeg skriver en bok, men akkurat den researchen er det greit å slippe.
Også syns folk i Tønsberg at det er litt stas å lese historier fra
sin egen by, sier han.
Tom Kristensen om Jan Mehlum
Han er en nestor i bransjen, og sammen med Gunnar Staalesen er han en
foregangsmann innen sin sjanger. Det var ikke så mange i Norge som
hadde skrevet om etterforskere som ikke var politi før Jan gjorde det.
I tillegg skriver han veldig bra og har en god penn.
Jan Mehlum om Tom Kristensen
Han er en av de få norske forfatterne som har lykkes med å skrive
thrillere, og han ligger i en god tradisjon fra de store internasjonale
forfatterne. Han kom som et skudd inn den norske offentligheten med En
kule, og jeg er imponert over utviklingen hans. I tillegg tar han opp
mange interessante temaer.