INTERVJU MED NETTAVISEN:

Skaper krim av Moen-saken

Krimforfatter Jan Melhum mener Fritz Moen-saken er den styggeste rettssaken Norge har hatt siden annen verdenskrig. Nå bruker han Moen som grunnlag for sin nye krimbok.

Publisert: 2016

Vibeke Johnsen

I «Din eneste venn» bruker Jan Mehlum justismordet på Fritz Moen som bakgrunn for krimgåten.

Hørselshemmede Reidar Andersen ble i sin tid dømt for tre drap på kvinner. Han har sonet en livstidsdom, og nå har han bosatt seg i Tønsberg. Når så unge kvinner begynner å forsvinne, rettes søkelyset og befolkningens frykt mot Andersen. Men var han egentlig drapsmann i utgangspunktet?

I et forord som ble tatt ut av boken skriver Mehlum at «Din eneste venn» er sterkt inspirert av Fritz Moens liv. Det er mange likhetstrekk mellom nå avdøde Moen og romanfiguren Andersen.

• Men vi valgte å ta det ut fordi denne boka jo ikke handler om Fritz Moens liv, sier Jan Mehlum til TV 2 Nettavisen.

Jakten på en skyldig
Som mange andre i Norges land har han stusset over det som har kommet frem i ettertid i Moen-saken da han ble frikjent for det ene drapet han var dømt for. Han er opprørt over at Moen kunne bli dømt på så svake indisier. Og også at han kunne bli dømt når døvetolken hans forsøkte å forklare igjen og igjen at hun trodde ikke den ressurssvake Moen skjønte hva dommeren spurte om.

Man valgte til og med å flytte dødstidspunktet med nesten et helt døgn for å få det til å passe med Moens bevegelser i Trondheim - et samfunn som var lammet av de to drapene.

• Og da man fant ut at sæden på den døde kvinnen ikke var fra Moen, mente man at han hadde brukt kondom da han voldtok henne, sier Mehlum.

Virkeligheten verre
«Din eneste venn» er første historien Mehlum har skrevet der leseren direkte kan skjønne at intrigen er inspirert av en virkelig historie.

• Jeg tror vi som skriver krim har en misjon i å beskrive virkeligheten. Alt for mange norske romaner handler om seriemordere som kutter av folk kjønnsorganer. Jeg tror ikke på det. Historiene fra virkeligheten er mye verre, mener Mehlum.

Han er imidlertid klar på at om man bruker levende personer, så må man gjøre det på en slik måte at man ikke tråkker på noen.

• Krim bør handle om saker som man ikke uten videre ser, for eksempel at en makttopp blir stilt noen spørsmål. Skal jeg sparke, sparker jeg oppover, sier Mehlum.